Nakkesleng (whiplash) etter påkjørsel bakfra – dette bør du vite

Påkjørsel bakfra er en av de hyppigst forekomne trafikkulykker vi har her i landet. Mange sliter med helseplager etter å ha vært innvolvert i en slik trafikkulykke. Nakkesleng eller whiplash er blant de vanligste komplikasjonene som oppstår.

Hvem har ansvaret ved påkjørsel bakfra?

Skylden for påkjørsel bakfra påhviler som oftest den bakenforliggende bil som ikke klarer å stoppe i tide.
Det finnes imidlertid unntak. Dersom bilen foran har foretatt en uventet oppbremsing uten trafikal grunn kan ansvaret bli ilagt forankjørende. Enten helt eller delvis. Det kan eksempelvis være aktuelt når forankjørende uventet bremser for å hilse på en bekjent eller brått får stans grunnet teknisk feil på bilen. Bevisbyrden påhviler bakenforliggende bil og kan i mange tilfeller være vanskelig å oppfylle.

Hva gjør du dersom du har blitt påkjørt bakfra?

Er det alvorlig skade, ring etter ambulanse. Ved personskade av betydning skal politiet kontaktes. Fyll ut felles undertegnet skademelding dersom du er i stand til det. Husk å krysse av for personskade i skademeldingen. Ta gjerne bilder av kjøretøy og skadested. Er det uenighet om ansvarsforholdet, ta navn og telefonnummer til eventuelle vitner. På grunn av de utfordringene som ligger i bevisføring for årsakssammenheng ved nakkeslengskader er det viktig at du er ekstra påpasselig med å oppsøke lege. Konsulter lege rett etter ulykken, og senest innen 72 timer. Følg også opp med jevnlige legekonsultasjoner videre i skadeforløpet slik at du får dokumentert vedvarende plager og symptomer.

Meld fra om personskade til bilforsikringsselskapet. Som oftest vil det være det selskapet som forsikret bilen som er skyld i ulykken. Er bilen ukjent eller uten gyldig forsikring kan melding sendes til Trafikkforsikringsforeningen (Tff). Det mange ikke vet er imidlertid at du fritt kan velge å forholde deg til eget bilforsikringsselskap dersom du ønsker det. Det er forskjell på hvordan de ulike forsikringsselskapene behandler skadesaker, og det kan være gode grunner til å la eget forsikringsselskap ta skadesaken.

Du kan lese mer om hva du bør gjøre her (huskeliste ved personskade etter trafikkulykke)

Hvilke skader kan oppstå?

Nakkesleng (whiplash)

Den vanligste skaden ved påkjørsel bakfra er såkalt nakkesleng eller whiplash. Nakkesleng er i realiteten ikke en beskrivelse av selve skaden, men av skademekanismen. Med andre ord gir det uttrykk for en bestemt måte skaden inntrer på ved at hodet kastes bakover for så etter en «knekk» farer fremover. Denne skademekanismen kan sammenlignes med bevegelsen i en piskesnert. Skaden oppstår ved at bløtdelene i nakken blir overstrukket på grunn av plutselig kraftpåvirkning. Den akutte nakkeslengskaden betraktes som en forstuing av nakken.

I kraftige påkjørsler bakfra kan det oppstå brudd i nakkevirvler og alvorlig nerveskade. Dette hører heldigvis til sjeldenhetene.

Typiske symptomer etter nakkesleng er stivhet og smerter i nakke, skuldre og øvre del av ryggen. Man kan også oppleve nummenhet og prikninger ut i armer og hender. Plagene er gjerne ledsaget av hodepine, svimmelhet, kvalme, øresus, og synsforstyrrelser. Ofte beskriver den som har vært utsatt for nakkesleng også kognitiv svikt. Kognitiv svikt er en samlebetegnelse på svikt i mentale funksjoner vi er avhengig av i det daglige. Det kan blant annet være konsentrasjonsvansker, nedsatt hukommelse, økt trettbarhet og irritabilitet.

Mange opplever langvarige plager etter nakkesleng og risikerer å utvikle såkalt whiplashsyndrom.

Plager etter nakkesleng kan være lumske. Ofte kan det gå lang tid før man blir klar over plagene. Dette benevnes ofte om senskader. Egentlig dreier det seg ikke om det – skaden har for så vidt allerede skjedd. For noen vil ikke skaden gi plager eller symptomer før man er tilbake i jobb, og over noe tid har utsatt nakke/hode for påkjenninger og stress. Som du vil se under er det imidlertid svært viktig bevismessig at man oppsøker lege så fort man merker plager.

Hodeskade

Selve nakkeslengmekanismen kan også ryste hodet så kraftig at det oppstår skade. Det vil da kunne oppstå hjernerystelse. De vanligste symptomene ved hjernerystelse er besvimelse og at man får en periode med hukommelsestap etter ulykken. Hjernerystelse kan i noen tilfeller gi varig kognitiv svikt.

Mer åpenbare skader oppstår når hodet støter inn i ratt eller interiør. Da er faren stor for alvorlige knusningsskader og hjerneskade.

Hva må til for å få erstatning nakkesleng (whiplash)?

Her som ellers i erstatningsretten er det tre grunnvilkår som må være oppfylt. Det må foreligge ansvarsgrunnlag (trafikkulykken), skade og årsakssammenheng.

Særlig kravet til årsakssammenheng medfører betydelige bevismessige utfordringer når det gjelder erstatning etter nakkesleng eller whiplash.

Krav til årsakssammenheng ved nakkeslengskade (whiplash)

Utgangspunkter

Gjeldende rett stiller krav om at det foreligger årsakssammenheng mellom anførte plager og trafikkulykken. Utgangspunktet ved vurderingen av faktisk årsakssammenheng, er at ulykken må ha vært «en nødvendig betingelse» for skaden, og at påkjørselen «har vært så vidt vesentlig i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar til den», jf. Rt-1992-64 side 70. I tillegg stilles krav til påregnelighet og adekvans. Du kan lese mer om dette her (Nærmere om kravet til årsakssammenheng).

Allment akseptert medisinsk viten

Vurderingen av årsakssammenheng og skadeomfang tar utgangspunkt i «allment akseptert medisinsk viten» jf. Rt-1998-1565. Det vil være den medisinske kunnskapen om nakkeslengskader som til enhver tid råder. Legevitenskapen på dette området er fortsatt under utvikling, og det vil kunne endres etter hvert som forskning gir flere svar. Plager etter nakkesleng er fortsatt omstridt blant leger. Dette gjelder særlig spørsmålet rundt skademekanismer og årsaksforhold. De plagene som erfaringsmessig ofte inntreffer – hodepine og nakkesmerter- lar seg gjerne ikke konstatere gjennom objektive funn, og rammer dessuten en stor andel av befolkningen uavhengig av om man har vært utsatt for ulykke eller ikke. Vurderingen av årsak og skade må derfor i stor grad baseres på skadelidtes egen forklaring. Av den grunn er det flere leger som hevder at det strengt tatt ikke finnes noen påviselig årsakssammenheng mellom nakkesleng og varige plager. I stedet anses slike plager å ha sin forklaring i psykiske, eller såkalt bio-psyko-sosiale forhold.

Fire kriterier for faktisk årsakssammenheng

Fordi det er så stor medisinsk usikkerhet rundt årsaksmekanismene ved nakkesleng stiller gjeldende rett strenge krav til å kunne konstatere faktisk årsakssammenheng. Det tas utgangspunkt i fire grunnvilkår, jf. Rt-2010-1547, Rt-1998-1577. Disse fire kriteriene kan kort oppsummeres slik:

• For det første må det aktuelle traumet (ulykken) ha hatt tilstrekkelig skadevoldende evne.
• For det andre må det foreligge akutte symptomer på skade i form av nakkesmerter innen to til tre døgn (72 timer).
• For det tredje må det foreligge brosymptomer, altså sammenhengende plager fra traumet inntraff til en eventuell kronisk senfase.
• Og for det fjerde må det foreligge et sykdomsbilde som er forenlig med det man vet om skader påført ved nakkesleng.

Nærmere om skadeevnen

Generelt kan man si at jo høyere energi som blir utløst i kollisjonen, desto større er skadeevnen. Det er selve hastighetsendringen på bilen du sitter i som er avgjørende. Energien vil særlig avhenge av hastigheten, størrelsen og tyngden på den bakenforliggende bilen. I rettspraksis har man vært tilbakeholdne med å oppstille en absolutt nedre grense for skadevnen. Men kollisjoner hvor en stillestående bil blir påkjørt bakfra av en annen bil med en hastighet under 10-15 km/t anses bare helt unntaksvis å resultere i forbigående helseplager, og nesten aldri varige, jf.

Skadeevnen i en påkjørsel bakfra kan i tillegg forsterkes av andre forhold. Slike forhold kan være hvor

• Hodet var snudd til en av sidene
• Bilen du satt i hadde tilhengerfeste
• Nakkestøtten var feil innstilt
• Du var uforberedt på sammenstøtet
• Bilen din stod helt stille, og evt at bremsene var på
• Bilen du satt i var vesentlig mindre/lettere/mindre robust enn bilen bak

Det kan også være forhold ved deg selv som gjør at du er særlig sårbar for skade etter påkjørsel bakfra. Personer som allerede før trafikkulykken hadde plager i nakke eller hode eller hadde psykiske plager, har vist seg å være mer utsatt enn andre. Det samme gjelder når den generelle helsetilstanden på skadetidspunktet var svekket av sykdom eller høy alder, eller at du befant deg i en vanskelig/belastende livssituasjon. Det har også vist seg at kvinner er mer utsatt for å utvikle nakkeskade enn menn.

Akuttsymptomer

Fordi det stilles så strenge krav til at symptomene i tid må ha oppstått nært opp til ulykken, er det viktig at man oppsøker lege så raskt som mulig, og senest innen de angitte 72 timer. Gjør man ikke det, kan det lett oppstå bevisutfordringer.

Om ikke kriteriene er strenge nok som de er opplever vi også at forsikringsselskaper fortolker og praktiserer kriteriene enda strengere enn det gjeldende rett gir adgang til. Dette er selvfølgelig feil, og det kan virke som om noen selskaper/saksbehandlere bevisst spekulerer i at skadelidte ikke kjenner til reglene. Det er gjerne de samme forsikringsselskapene og saksbehandlerne som går igjen.

Krav til bevis

Det er den om vil fremme krav om erstatning etter en påkjørsel bakfra som har bevisbyrden. Det innebærer at du må fremlegge dokumentasjon som viser at vilkårene for erstatning er oppfylt. Beviskravet er vanlig sannsynlighetsovervekt. Det vil si at det er mer enn 50 % sannsynlighet for at et bestemt faktum er tilstede. Et faktum må med andre ord fremstå som mer sannsynlig enn at det ikke er det. Ikke sjelden byr det på betydelige utfordringer å oppfylle bevisbyrden ved nakkeslengskade. I en del saker opplever vi også at forsikringsselskapet opererer med for streng bevisbyrde.

Hva kan man forvente i erstatning?

Utgangspunkt – Full erstatning

Dersom man har sannsynliggjort nakkeslengskade som følge av påkjørsel bakfra vil det overordnede prinsippet være at man har krav på full erstatning. Det innebærer at man verken skal tjene eller tape på skaden. Først og fremst er det det økonomiske tapet du lider som skal erstattes. Aktuelt her er erstatning for påført og fremtidig inntektstap, samt påførte og fremtidige merutgifter (skl §3-1). Likestilt med inntektstap er tap i evnen til å utføre arbeid i hjemmet (hjemmearbeidstap). Det er selve evnetapet uavhengig av hvilke utgifter man faktisk har for å dekke behovet for hjelp som skal dekkes. Videre skal rimelige og nødvendige merutgifter dekkes. For de fleste vil det være utgifter til behandling, medisiner og transport. For andre kan det også dreie seg om utgifter til pleie og omsorg eller boligtilpasning. I tillegg kan det kreves erstatning for såkalt ikke-økonomisk tap. Er skaden varig og betydelig vil man dermed ha rett på menerstatning (§3-2). Dette er langt på vei en standardisert erstatning fastsatt blant annet ut fra invaliditetsprosent og G-beløpet på oppgjørstidspunktet. Dersom påkjørsel bakfra skyldes grov uaktsomhet kan det bli snakk om såkalt oppreisningserstatning (§3-5).

Minnelig erstatningsoppgjør

Mange saker gjøres opp ved at det inngås minnelig avtale med forsikringsselskapet. Man løsriver seg gjerne noe fra den strenge juss, og forsøker forhandle frem et erstatningsoppgjør som begge parter kan akseptere. Fordelen med dette er at man får raskere og smidigere erstatningoppgjør. Oppgjøret vil fortsatt anses å utgjøre «full erstatning». Det må imidlertid tas hensyn til prosessrisiko og bevisesituasjon på oppgjørstidspunktet.

Du kan lese mer om erstatningsutmåling etter skadeserstatningsloven her.

Bør du kontakte advokat?

Nakkesleng byr på kompliserte faktiske og rettslige vurderinger, og skaden kan få store helsemessige og økonomiske konsekvenser. Vi anbefaler derfor at du konsulterer advokat med erfaring fra slike saker – gjerne tidlig i skadeforløpet. Mange advokater tilbyr gratis førstehåndsvurdering av saken, og forsikringsselskapene er forpliktet til å dekke dine nødvendige utgifter til advokat i forbindelse med saksbehandlingen.

Erfaring viser at jo lenger du venter med å ta tak i saken, jo vanskeligere blir det å få den erstatningen du har krav på.

Les mer om hvorfor du bør benytte deg av spesialisert personskadeadvokat her.